Fra 28. til 30. juni holdt IHO (International Hydrographic Organization) – Commission on Antarctica (HCA), altså Antarktisutvalget fra IHO, sitt 14. konferansemøte. Antarktis er regulert av et traktat signert av nå 53 land. Området kan kun brukes til fredelige aktiviteter, det skal være fri vitenskapelig forskning, og forskningsdata skal deles fritt mellom medlemmene. Området får nå økt interesse, spesielt fra et globalt klimaperspektiv, men også på grunn av økt aktivitet fra cruiseskip og turisme.


Møtet skulle opprinnelig finne sted i Ecuador, men grunnet jordskjelv i vår var ikke landet beredt til å arrangere møtet likevel. Dermed forespurte presidenten i IHB (International Hydrographic Bureau), Robert Ward, Norge om å være vertsnasjon. Det takket Norge selvfølgelig ja til, og på grunn av nærheten til Norsk Polarinstitutt falt valget på å arrangere møtet i Tromsø.

Fikk oppleve midnattssol

Blant deltakerne var direktørene fra 14 sjøkartverk, blant annet fra Kina, Sør-Korea, Argentina, Brasil, Colombia, USA, Italia og Frankrike.
Første møtedag var i Polarinstituttet sine møtelokaler, før møtet ble flyttet ut til naturskjønne områder på Sommarøy. Da en lang og nyttig møtedag gikk mot slutten, og en god middag var inntatt, var det fremdeles altfor lyst til å legge seg. Ved midnatt dro deltakerne derfor ut på en liten padletur i nærområdet. Det var en stor opplevelse for de som var med – særlig for to internasjonale deltakere, som ble helt målløse!

Også interessenter deltok

Formålet med møtet var å fremme samarbeid om sjøkartlegging og deling av marin geografisk informasjon i Antarktis. Derfor var det hensiktsmessig at også interessenter, i tillegg til medlemslandene i IHO HCA, deltok på møtet – for eksempel Norsk Polarinstitutt, Cruiseskipnæringens interesseorganisasjon IAATO, aktuell industri og flere andre.

- For at vi skal være i stand til å prioritere fordelingen av våre begrensede ressurser, er vi avhengig av å ha gode og løpende dialoger med interessentene våre, forteller direktør for sjødivisjonen Evert Flier.

Samarbeid gir bedre løsninger

Hovedutfordringen rundt Antarktis er at store hav- og kystområder fullstendig mangler eller har et dårlig kartgrunnlag.
- I tillegg til våre kjente hav- og kystområder i nord har Norge ansvaret for 2 millioner kvadratkilometer i sør: utenfor Dronning Maud Land, Rosshavet og rundt Bouvetøya. At vi klarer å utgi nye kart for disse områdene, er avhengig av datafangst av andre. Det kan være andre sjøkartverk, men også forskningsinstitutter og cruiseskip som ferdes i Antarktis, forklarer Flier.

- At data gjerne er av en annen kvalitet enn den vi setter for sjømåling, betyr ikke at vi har råd til å la være å bruke den der det ikke finnes data i det hele tatt, sier Flier og forklarer at med økt forståelse for interessentenes oppgaver og behov kan vi sammen komme fram til bedre løsninger for dette spesielle og sårbare området.

- Interessentene våre er avhengige av våre data, men de kan også bidra med å hjelpe oss – både med behovsavklaring og angående innsamling av data.

Møtet var svært vellykka, og tilbakemeldingene fra Polarinstituttet og cruiseskipnæringens interesseorganisasjon var at de var veldig fornøyde og glade for at de kunne være med på å bidra til å løse utfordringer knyttet til navigasjonssikkerhet og kunnskapsdeling

 

Les mer om sjødivisjonen i Kartverket og arbeidet de gjør her.