Uttalelsen i tittelen kommer fra Jon Aasen, fylkesordfører i Møre og Romsdal, og er en av mange begeistrede tilbakemeldinger. Lanseringen fant sted hos Runde Miljøsenter i forbindelse med et statusmøte om prosjektene i området. Deltakerne på møtet var blant andre de fem involverte kommunene: Hareid, Herøy, Ulstein, Vanylven og Sande, fylkeskommunen, NGU, Runde Miljøsenter og andre forskningsmiljøer.

Vellykka samarbeidsprosjekt

Stemningen var svært positiv under hele møtet. Fantastiske resultater basert på årevis med hard jobbing og gode samarbeid var et faktum. Det er Norges geologiske undersøkelse (NGU) som har ledet prosjektet med de marine grunnkartene for Søre Sunnmøre. Kartverket, de ovennevnte kommunene og Runde Miljøsenter har vært samarbeidsparter.

I mai 2014 startet prosjektet, som baserte seg på moderne dybdedata fra Kartverket kombinert med NGU sine egne oppmålinger og prøvetaking. Prosjektet ble finansiert av NGU, de fem kommunene og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Se interaktiv presentasjon av prosjektet og Kartverkets bidrag, laget av teknologikoordinator i Kartverket, Boele Kuipers.​

Stort område med nedgraderte data

Dybdekartene dekker et område på 850 km2 og har en oppløsning på 1x1 meter mellom dybdepunktene, noe som viser det undersjøiske landskapet svært detaljert. Søre Sunnmøre er et av få områder i landet der Forsvaret har gitt løyve til å offentliggjøre dybdekart med så høy oppløsning. Kartene er tilgjengelige på NGU og MAREANO​ sine nettsider og snart også på Geonorge.

– Helt fra det øyeblikk NGU publiserte de første resultatene av sammenhengende areal med høyoppløselige dybdedata, skjønte jeg at dette var et mulighetsrom og et ypperlig utstillingsvindu for Kartverkets data for resten av Norge. Søre Sunnmøre representerer mye av det beste Norge har å tilby: fiskeri og sjømatnæring, verdensledende skipsverft, flotte friluftsaktiviteter og et godt interkommunalt samarbeid, sier direktør i sjødivisjonen Evert Flier.

Han peker på at også utfordringene for forvaltning og utvikling av kystsonen i Søre Sunnmøre er typiske for kysten vår:

– Flere aktiviteter i samme kystsone kan føre til konflikt. Der man mangler kunnskap, benytter man seg som regel av føre-var prinsippet. Det betyr at man utsetter eller avbryter aktiviteter som ellers kunne videreutviklet regionen og skapt nye arbeidsplasser.

Alternativet er at man tar beslutninger på et manglende kunnskapsgrunnlag som kan vise seg å slå uheldig ut for miljø eller næringsliv.

Går fra tro til kunnskap

Fylkesordfører Aasen gjorde et stort poeng ut av betydningen disse kartene får for slike problemstillinger:

– Før trodde vi, nå vet vi. Vi er den første generasjonen som går fra tro til kunnskap om havbunnen. Og naturforvaltningen må være kunnskapsbasert, sa Aasen på møtet.

Han beskriver lanseringen av kartene som et viktig skillelinje – før og etter. De marine grunnkartene ser han som en utløser av det enorme potensialet som foreligger i kystområdet – et potensial han ikke er alene om å se. Ifølge OECD vil havbasert næring vokse med 100 prosent mot 2030, langt raskere enn den øvrige næringsveksten.

Skal heve kunnskapsgrunnlaget ytterligere

– Med et godt kunnskapsgrunnlag kan de ta de riktige beslutningene, lage et godt næringsgrunnlag og sikre den videre utviklinga. Verdiskapingen er allerede i gang: Basert på de nye marine grunnkartene utvikler de fem kommunene en ny interkommunal næringsplan. Og Statens vegvesen prosjekterer en fastlandsforbindelse i regionen uten at de trenger å samle inn dybdedata selv, sier Flier.

Nå har Søre Sunnmøre fått kunnskapen på plass. Eller iallfall nesten. Derfor er Kartverket nå involvert i denne regionen med land-, geodesi- og sjødivisjonen. Det mangler fremdeles en tynn kyststripe med høyoppløselige dybdedata som vi forsøker å dekke med prosjektet «Grønn Laser Søre Sunnmøre». I tillegg skal prosjektet «Felles referanseramme for sjø og land» sørge for at vi kan koble land- og sjødata sammen til sømløse terrengmodeller. Også et tredje prosjekt i regionen er planlagt: «Visualisering av havnivå» skal gi kystkommuner et verktøy til planlegging av bolig- og næringsområder og infrastruktur der man tar hensyn til havnivåstigning.

Dette er pilotprosjekter som skal danne grunnlag for videreføring til andre deler av kysten. Med disse prosjektene ønsker vi å heve kunnskapsgrunnlaget ytterligere.

Se NRKs nyhetssak om prosjektet.

Foreslo nasjonal satsing på marine grunnkart

​Kartverket var tungt representert på møtet. Direktør i landdivisjonen, Erik Perstue; direktør i geodesidivisjonen, Per Erik Opseth; direktør i sjødivisjonen, Evert Flier; avdelingsdirektør, Njål Tengs Abrahamsen, Marin infrastruktur; prosjektleder for «Grønn laser Søre Sunnmøre», Hilde Sande Borck; prosjektleder for «Felles referanseramme for sjø og land», Per Christian Bratheim; og fylkeskartsjef i Kartverket Molde, Kari Buset, var alle til stede.

Abrahamsen holdt et foredrag om arealplanlegging for kystkommuner, og Flier om Kartverkets tidligere nevnte satsinger i Søre Sunnmøre. Til slutt holdt Flier et avsluttende foredrag hvor han appellerte til den norske dugnadsånden og foreslo en nasjonal satsing på marine grunnklart for Norge.

Stor interesse fra andre regioner

Publikum viste stor interesse for videre satsing i denne regionen, særlig de tre prosjektene til Kartverket. Oppmerksomheten om de marine grunnkartene har allerede ført til stor interesse fra andre regioner i landet, og især Rogaland.

Se prosjektsidene til prosjektet «Marine grunnkart Søre Sunnmøre» på kartverket.no.

BLÅ ØKONOMI: Samlebegrepet som brukes for å beskrive all aktivitet i havet og kystsonen er «blå økonomi». Pålitelige dybdedata danner grunnlaget for all sikker og bærekraftig aktivitet i kyst- og havområder.

DYBDEKARTLEGGING: Havbunnen blir kartlagt ved hjelp av multistråleekkolodd

SØMLØST: Illustrasjonen viser en sømløs terrengmodell av land- og sjøareal på Søre Sunnmøre.

VRAK: Når vi sjømåler identifiserer vi også vrak på havbunnen. Denne terrengmodellen (skyggerelieffet) viser to vrak, ringet rundt.