Det er nemlig en gedigen «vaskejobb» prosjektleder Line Langkaas og hennes medarbeidere ved Kartverkets landdivisjon og fylkeskartkontorene har gjort: Spennet har vært stort, fra kommuner som var i gang med digitalisering av regulerings- og kommuneplaner, til kommuner som måtte lete i skuffer og arkivskap, ettersom enkelte arealplaner er over hundre år gamle.

- Kommuner har havnet i rettssaker fordi de ikke kjente sine egne planer. Utkantkommuner sliter med å få ansatte med riktig kompetanse innen planarbeid, så Kartverkets koordinatorrolle har vært en suksessfaktor i digitaliseringsprosjektet: Vi har forhandlet fram rammeavtaler med private leverandører om digitalisering og hjulpet kommunene trekke veksler på nabokommuner og andre med fagkompetanse. Fylkeskartkontorene har hatt en egeninnsats på drøyt 4 mill. kr med teknisk kvalitetskontroll og sikre gjennomføring på vegne av kommunene. Kommunene har gjort en kjempeinnsats med stor iver og samarbeidsvilje, sier Langkaas.

Målet overoppfylt

Tilskuddet på 10 mill. kr over statsbudsjettet var egentlig kun tilgjengelig i 2016. Det gjorde at en del kommuner raskt besluttet å bli med i prosjektet. Men tidspresset var også en utfordring, fordi slike prosjekt normalt tar iallfall to år. Tiltak som kunne korte ned prosessen har derfor blitt vektlagt.

Før 2016 hadde 251 kommuner (59 prosent) fulldigitaliserte plankart. Det vil si minimum reguleringsplaner i vektorisert form (søk- og valgbare kartdetaljer i «levende» form) og kommuneplaner som rasterkart (statiske, «døde» foto av kartet) tilgjengelig på nett. Ved oppstart var målet 100 nye kommuner. Inkludert noen av de 251 kommunene som nå har fått oppgradert sine kart, er 173 kommuner ferdige eller i gang med digitalisering innen utgangen av 2017. Andelen vil dermed øke til 90 prosent (se illustrasjon nederst i artikkelen).

- Men vi gir oss ikke der. Vi har mål om å starte digitalisering i de kommunene som gjenstår. I tillegg skal 30 nye kommuner i gang med geosynkronisering (se faktaboks). Flere kommuner bør utvide sine plandatabaser, og ikke minst må plandatabasene oppdateres og vedlikeholdes, påpeker Langkaas.

Framtiden er digital plan

Effektiviseringsgevinsten for kommunene er åpenbar, noe framsynte stortingspolitikere også så:

  • Digitaliserte planer gir kommunen bedre oversikt og raskere saksbehandling.
  • Digitale plandata gjør at utbyggere, myndigheter, vegvesen, Statistisk sentralbyrå eller andre Norge digitalt-parter lett finner data ett sted selv om prosjektene går over flere kommuner.
  • Og ikke minst gir det nye muligheter i framtidig byggesaksbehandling: Hvordan du kan søke om å bygge på huset eller se hvordan naboens garasjeplaner påvirker utsikten din.

- Digitaliserte, tredimensjonale plankart kan kombinere alt fra planbestemmelser som møneretning og arealutnyttelse til eiendomsgrenser, ledninger i grunnen, strålesoner, fornminner og geologiske undersøkelser. Som innbygger får du bedre hjelp til å orientere deg gjennom villnisset av offentlige bestemmelser. Vår digitalisering er slik sett en grunnstein for økt brukermedvirkning, sier Langkaas.