Kartene som til nå har vært hemmeligstemplet er historiske kart fra 1868 og fram til 1937. Fagarkivar i landdivisjonen Sidsel Kvarteig har ansvar for avgraderingen. Hun setter pris på å ta del i den store jobben med avgradering.

- Som all annen arkiv er det en del av vår felles hukommelse. Det er unikt materiale som skal tas vare på. Jeg synes det er moro at vi får dem avgradert. Det er litt ekstra arbeid, men det er variasjon i hverdagen. Kartene er jo digitalisert så det er veldig greit å få dem ut til publikum når vi først har dem, sier Kvarteig.

Nasjonale interesser

Det hele begynte med digital skanning av kart, en prosess Kartverket påbegynte på begynnelsen av 2000-tallet. Dette arbeidet har gitt en ny oversikt over de historiske kartene.
- Etter hvert som vi har jobbet med skanning av kart har det kommet fram hemmeligstemplede kart, og vi har nå en oversikt over kart vi ikke hadde før, forklarer Kvarteig.

Kvarteig forteller at det hovedsakelig er militære årsaker som avgjør at kartene ble hemmeligstemplet.

- Når vi går tilbake i tid til 1700-tallet var kart statshemmeligheter, og ikke noe alle fikk tilgang til, så hemmeligstempling ble en forlengelse av det. Det er nasjonale interesser som skal ivaretas gjennom hemmeligstempling av kart, forteller hun.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) foretar den offisielle avgraderingen av kartene, og hvert kart vurderes før hemmeligstemplingen eventuelt oppheves.
- Kartet må gjennom en vurdering for å sikre at skjermingsbehovet ikke lenger er til stede, forklarer Eirik Stangnes, rådgiver i NSM.

Når vurderingen er gjort, fattes det formelt vedtak om avgradering. Kvalitets- og sikkerhetsleder ved Kartverket Trond Skyseth forklarer at det er viktig at graderingen og det reelle skjermingsbehov står i forhold til hverandre.

- Vi trenger et reelt sikkerhetsregime. Det er viktig at det er en balanse mellom reelle beskyttelsesbehov og tiltak. Forsvaret har legitime behov for å skjerme informasjon. Kartinformasjon har man fra gammelt av tradisjon for å skjerme, da dette dreier seg om detaljert informasjon over landområder, kyst, havbunn og luftfartsrom, forklarer Skyseth.

En omfattende prosess

Det er en stor jobb når rundt 600 historiske kart skal avgraderes. Avgraderingen av kartene foregår svært systematisk ved stempling av hvert kart, samt registering i database.

- Om kartet skal avgraderes må det falle inn under en eller annen kategori i Felles kartdatabase (FKB). FKB-standard var ikke noe man tenkte på da kartene ble laget, og det å kunne plassere det inn under en standard for å få det avgradert har vært en utfordring, forteller Kvarteig.

Kartet som avgraderes på bildet er kart M9 (2;3) felt 4;5;8;9 over Ofoten Sjøfront. Se kartet i trykkvalitet i Kartverkets billedgalleri over historiske kart her.


Det gjenstår i overkant av 40 kartblad fra 1882 til 1926 i arkivet som ikke er avgradert. Kartverket vil sende søknad om avgradering av disse i løpet av høsten. Skyseth mener at avgraderingen er svært positiv på flere måter:

- Kart er ferskvare og de må holdes oppdatert. De historiske kartene som nå avgraderes er spennende fra et historisk perspektiv, men de er ikke lenger ferskvare. Det er heller ikke den opprinnelige vurderingen av behov for å avgrense tilgang. Når disse kartene nå blir avgradert, kan Kartverket fokusere på det som har reelle skjermingsbehov, forteller han.

Stangnes fra NSM forteller at hemmelighetsstempling av kart i dag kan være like viktig som tidligere, men at hva som skjermes og begrunnelsen for gradering har endret seg med tiden.

- Skjermingsbehovet har nok også endret seg med tiden i forhold til hvilke områder som skal skjermes. I dag er det nok mer spesielle områder som har et skjermingsbehov, sier Stangnes.

Kartverket setter pris på at de historiske kartene nå kan tilgjengeliggjøres.
- Forsvaret bidrar positivt i denne prosessen ved å tilgjengeliggjøre disse flotte, historiske kartene, avslutter Skyseth.

Her kan du prøve å finne et avgradert kart, og se om du kan finne ut hva som gjorde at nettopp dette kartet ble hemmeligstemplet.