Under havoverflaten gjemmer det seg et kartlagt landskap. Kartverket har hittil krevd betaling fra alle som har ønsket å benytte seg av disse dataene. Når målebåtene til Kartverket måler kyst- og havområdene langs Norskekysten og Svalbard, samles det inn mer data enn kun de som tradisjonelt brukes til å lage sjøkart. For alle som driver havbruk, forskning, offshorevirksomhet eller utbygging, vil det ligge besparelser både i ressurser og tid i at Kartverket åpner skattekisten av innsamlede data.

Bærekraftig forvaltning

- Det nye frislippet vil få betydning for blant andre alle planleggere og forvaltere av kystsonen, havbruk, utbyggere, offshorevirksomhet og maritim og marin forskning, helt i tråd med regjeringens profil om å frigi mer data til samfunnet. Det vil kunne legge til rette for en sikker og bærekraftig aktivitet og bedre kystsoneforvaltning. Økt tilgjengelighet vil også bidra til å unngå at flere virksomheter kartlegger samme områder, og at sjømålingsdataene kan bli delt på i større omfang enn i dag, sier kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup i Kartverket.

Hun trekker frem eksemplet fra Hardangerfjorden, der Kartverket, Forsvaret og Statkraft alle gjorde egne målinger.

- Vi forenkler forvaltningen av hav- og kystsonen for alle offentlige og private virksomheter som driver forskning eller planlegging av nye aktiviteter der, sier kartverkssjefen.

Fra modellering til kartgrunnlag

Sjømålingsdata (detaljerte dybdedata) er et av datasettene som samfunnet nå gratis kan benytte seg av. Disse vil være aktuelle for offentlige virksomheter og næringliv som vil planlegge:

  • trasé for sjøkabel eller rør
  • utbygging i havneområder eller kystsonen
  • tunneler og bruer
  • modellering av havstrøm og havstigning
  • kartgrunnlag til rapporter om oppdrettslokaliteter

Selve datasettet er gratis, men det må beregnes en kostnad for manuelt uttak. I tillegg må det leveres en søknad om frigivelse av sjømålingsdata avhengig av detaljeringsgrad og omfang til Forsvaret for områder innenfor territorialgrensen, som er 12 nautiske mil fra land.

Terrengmodell som viser deler av havbunnen i Breisunddjupet på Mørebanken.

- Viktige verktøy

Datasettene kan brukes til å lage terrengmodeller, som egner seg til fremstilling av topografiske kart, geografiske analyser, 3D-visualisering og visualisering av landskapet på havbunnen. Dette vil være nyttige verktøy for forskning, kartlegging av habitat i havet, geologisk kartlegging, offshorevirksomhet og marin konstruksjonsplanlegging, sier Torstein Ådland i formidlingstjenesten i Kartverket.

Han mener at sjømålingsdataenes potensiale ligger i muligheten til å utnytte mangfoldet i disse.

- Dataene kan gi viktig informasjon og være et nyttig verktøy for alle som har maritime interesser, sier han.

Terrengmodeller

Terrengmodeller av havbunn egner seg blant annet for fremstilling av topografiske kart, geografiske analyser, 3D-visualisering, fremstilling av skyggerelieff etc. Visualisering av havbunnslandskap kan gi grunnlag for grovskalaplanlegging.

Eksempler på bruksområder:

  • Akademisk bruk - forskning
  • Kartlegging av habitat
  • Geologisk kartlegging
  • Marin konstruksjonsplanlegging
  • Offshorevirksomhet
  • Visualisering i ulik skala

Terrengmodeller finnes i tre ulike oppløsninger i regulære grid (rutenett) på 5x5 meter, 25x25 meter og 50x50 meter. 

Dybdekurver

Kartverket frigir også dybdekurvene i havet. Disse gir enkel oversikt av dybdeforholdene for de norske kyst- og havområdene, med Grønland som grense i vest og Danmark i sør, og egner seg til bruk som oversiktskart i målestokk 1:200 000 til 1:10 000 000, tilsvarende kystkartserien til overseilingskartserien.

Dybdekurvene kan også brukes til:

  • grovplanlegging i forbindelse med aktiviteter i havområdene
  • forskning på makronivå av for eksempel havstrømmer

Datasettene vil gjøres tilgjengelig på data.kartverket.no i sosi- og shape-format innen 1. mai 2015.

Les mer