Kartverket har siden 1773 hatt ansvar for kartlegging av Norge. Håndtegnede originaler og trykte kart utgjør en stor del av etatens arkiv, og i tillegg har Kartverket en større samling fra andre etater og produsenter. I alt rommer arkivet cirka 10 000 historiske landkart fra tilbake til 1700-tallet, og rundt 500 historiske sjøkart og -dokumenter fra så langt tilbake som 1500-tallet.

Store deler av arkivet er skannet og blir nå gjort tilgjengelig for fri nedlasting på Kartverkets nettsider. Dette er en del av Kartverkets strategi for å frigjøre data og gjøre historisk materiale lettere tilgjengelig. Tidligere er en rekke av Kartverkets største datasett med kartdata frigitt.

Kulturarv

Kartverkets historiske arkiv bygger i hovedsak på egen kartlegging for både militære og sivile formål. En betydelig samling av håndtegnede og trykte kart og historiske dokumenter fra egen virksomhet, men også fra eksterne produsenter ligger i arkivene. De historiske kartene består av håndtegnede kart, trykte utgaver og kart på folie eller annet materiale.

Dette er en kulturarv som kan si mye om Norges utvikling, landskapsforståelse, stedsnavn, samferdsel, kommunikasjon og ikke minst bosetting.

Kompassroser og kartusjer

Mange av kartene er også rikt utsmykket med dekorative kompassroser, kunstferdige karttegn og –symboler, og forseggjorte kartusjer. En kartusj er et dekorativt element som rammer inn tittel, initialer, monogram eller annen informasjon om kartet, og i den kunne det inngå illustrasjoner, for eksempel flagg, kjeruber eller natur og dyr.

Flaggstang var utgangspunkt

De første topografiske kartene i Norge hadde flaggstangen på Kongsvinger festning som utgangspunkt, for festningen var den gang et meget viktig militært anlegg. I 1840-årene ble ”normal null”  flyttet til Christiania (Oslo) Observatorium.

Lenker for mer informasjon

Klenodier

Her er noen av klenodiene som er frigitt:

Utsnitt av Sør- og Midt-Norge fra Pontoppidans Norgeskart fra 1785.

Pontoppidans kart over Norge: Christian Jochum Pontoppidan (1739- 1807) var en dansk kartograf som i Norge er mest kjent for de tidligste detaljerte og nøyaktige kartene over Sør-Norge i 1785 og Nord-Norge i 1795. Pontoppidan var tegnelærer ved landkadettkompaniet i København, og vant stor anerkjennelse som karttegner. Kartene ble i lang tid ansett som de viktigste og mest korrekte kart over Norge. Kartene ble brukt under Napoelonskrigene, av «fedrene på Eidsvold» i 1814, og av norske kunstnere, fra Johannes Flintoe til I.C. Dahl og Thomas Fearnley, når de skulle planlegge sine studieturer.

Utsnitt fra Falckenskiold-kartet - fra Midt-Norge

Falckenskiold-kartet fra 1757: Et flott håndlaget kart, som aldri ble trykket, men antagelig kopiert i noen få eksemplarer. Det ble tegnet av den danske offiseren Sececa Otto Falckenskjold mens han som 19-åring tjenestegjorde som kadett i Kongens regiment. Kartet er fylt av en lang og vidløftig latinsk tekst som er en blanding av spekulative kvasi-historisk-geografiske og reelle kommentarer til kartet.

Wangensteens kart over Norge fra 1761 (bilde øverst i artikkelen): I 1761 fikk Ove Andreas Wangensteen utgitt et kart over Norge. Dette var det første trykte kartet som viste hele Norge, og som var tegnet av en norsk kartograf. Mangelen på norske trykkerier med nødvendig kompetanse og utstyr var et problem for å få trykt kart. Først i 1854 ble det installert en kobbertrykkpresse i Norge.