Kartverket overvåker disse forstyrrelsene og hvordan solstormer påvirker nettverket. Dårlig romvær kan forstyrre satellittnavigasjon, posisjonering og kommunikasjon. Ved store hendelser kan det også slå ut satellitter, elektronikk og strømnett på bakken.

Se solstorm

Kartverket leverer posisjonstjenester med høy nøyaktighet til entreprenører, kommuner og andre og har derfor utviklet den nettbaserte tjenesten Se solstorm. Den registrerer fortløpende forstyrrelsene i ionosfæren og viser hvilke områder på bakken som er påvirket av romvær.

Romværvarsel til Europa

Denne kunnskapen hos Kartverket skal også brukes av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, når Kartverket blir en viktig bidragsyter til overvåking av romvær også i Europa. Kartverket deltar i den europeiske romorganisasjonen ESAs program Space Situational Awareness (SSA). Programmet fokuserer spesielt på asteroider, romsøppel og romvær. Kartverket har utviklet en romvær-overvåkningstjeneste som inngår som en del av ESAs romværs-portal.

Variasjoner i solstormaktivitet

En solstorm er en stor, dynamisk hendelse på sola, som sender store mengder stråling eller partikler ut i rommet. Enorme eksplosjoner på sola slynger store bobler av plasma ut i solvinden. Hvis disse treffer jorda vil de vekselvirke med jordas magnetfelt og atmosfære og føre til blant annet nordlys og forstyrrelser av satellittsignaler.

Statistisk sett går solstorm-aktiviteten i en syklus med periode på omtrent 11 år. Ved toppen av syklusen, sol-maksimum, er solstormer i gjennomsnitt hyppigere og sterkere. Men, store enkelt-hendelser har forekommet også i den delen av solsyklusen som har lav aktivitet. Det finnes dessuten effekter som er i motfase med sol-syklusen. Ved bunn i sol-syklusen er mengden aktivitet forårsaket av høy-hastighets solvind mer vanlig. Disse fører som regel til mindre alvorlige forstyrrelser enn solstormer, men kan vare lengre. Dermed er vi aldri helt fri for forstyrrelser, men typen forstyrrelser varierer.

Maksimum i den nåværende syklusen ser ut til å ha passert i 2014, og vi forventer nå å se en gradvis reduksjon i antallet store eksplosjoner på sola over de neste 7-9 årene.