Samtidig som det globale havnivået stiger, reduserer landheving virkningen av økt havnivå langs Norskekysten. Hvor mye havnivået langs Norskekysten vil endre seg fram mot år 2100 er beregnet i en rapport fra 2015.

De ferskeste beregningene for fremtidig havnivå viser at størst havnivåstigning er å forvente på Sørlandet, Vestlandet, i Lofoten og i Finnmark. Det viser rapporten «Fremtidig havnivå og stormflo i norske kystkommuner» (Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100) som er laget av Kartverket og Nansensenteret/Bjerknessenteret på oppdrag for Miljødirektoratet. Den ble publisert i september 2015.

Rapporten beskriver hvordan havet kommer til å stige langs Norskekysten i dette århundret, og hvordan det vil påvirke vannstanden under en stormflo.

Se tallene på Se havnivå

Tallene fra rapporten presenteres på Se havnivå. Det betyr at du kan søke på et hvilket som helst sted langs Norskekysten og finne de nye offisielle framskrivingene for havnivå og ekstreme høy- og lavvannsnivåer. Sistnevnte finner du på siden "Vannstandsnivå", mens figur som viser framskrivingene for havnivå finner du på "Havnivåendringer". Begge temasidene, så vel som en om landheving, en om tidevann og en om statistikk, dukker opp etter at du har valgt å søke på et sted.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utgitt en veileder med anbefalinger for hvordan man skal bruke tallene. I veilederen blir klimapåslaget for hver kommune blir presentert.

Se veilederen «Havnivåstigning og stormflo – samfunnssikkerhet i kommunal planlegging» (pdf) utgitt av DSB.

Tallene/tabellene fra veilederen ti DSB vil etter hvert også bli presentert her på Se havnivå.

Et klimapåslag er verdien som må legges til eksisterende vannstandsnivåer for å ta høyde for fremtidig havnivåendring ved for eksempel planlegging av ny infrastruktur. Det er bestemt at det er øvre grense for høyt utslipp (RCP8.5) for perioden 2081–2100 som skal brukes som klimapåslag.

Ved kysten Vigdel, Rogaland. Foto: Arnfinn Lie

Klimaendringer er årsaken til høyere havnivå

Havnivåendringer oppstår som følge av at klimaet på jorda er i endring. De viktigste bidragene skyldes global oppvarming. Det er fordi vannet utvider seg når det blir varmere, og fordi is på land smelter og renner ut i havet. I tillegg kommer mindre bidrag som følge av endringer i havstrømmer, lufttrykk, vind, grunnvannsnivå og vannstand i innsjøer. Satellittmålinger viser at verdenshavene i gjennomsnitt har steget med totalt 3,2 mm årlig siden 1993.

Strandlinjene vil også kunne endre seg som følge av at landjorda er i vertikal bevegelse. Dette er meget aktuelt for store deler av Norskekysten, hvor landet hever seg med flere millimeter per år som en konsekvens av forrige istid: Under istiden presset tung is landet ned. Etter at isen smeltet, har vi fått en gradvis heving av landet som fremdeles pågår.

Forskjellen mellom landheving og stigende havnivå gir det som kalles relativ havnivåendring. Det er relative havnivåendringer en observatør på land vil oppleve, og det er denne størrelsen som er viktig å framskrive for å sikre god planlegging og tilpassing i kystsonen.

Havnivåendringene varierer

Virkningen av de forskjellige klimabidragene varierer fra sted til sted, og havnivåendringene langs Norskekysten vil derfor kunne avvike fra det globale gjennomsnittet. For eksempel forventer vi at bidraget som følge av vannets varmeutvidelse i Norge blir ca. 10 cm større enn gjennomsnittet for verdenshavene.

Variasjon oppstår også fordi jordas tyngdefelt justeres i takt med at landfast is smelter og renner ut i havet. I utgangspunktet er det for eksempel en gravitasjonsbetinget høy vannstand rundt Grønland og Antarktis siden de enorme ismassene omgir seg med gravitasjonskrefter som trekker vannmassene til seg. Når massen til isen blir mindre på grunn av smelting, reduseres også gravitasjonskreftene som trekker vannmassene mot isen. Dermed synker vannstanden i nærområdene (innenfor ca. 2200 km fra isen som smelter), selv om havene tilføres nye vannmasser. Som en effekt av dette vil avsmelting fra Antarktis være av større betydning for Norskekysten sammenliknet med avsmelting fra Grønland.

Beregningen av framtidas havnivå

Framskrivingene av relativt havnivå inkluderer virkningen av:

1) regionale endringer i havets tetthet,

2) omfordeling av vannmasser og endringer i havstrømmer,

3) masseendringer i havet med tilhørende gravitasjonseffekter som følge av landfast is som smelter eller dannes, og

4) landheving med tilhørende gravitasjonseffekter.

Bidragene 1 til 3 har vi beregnet ved hjelp av de samme klima- og ismodellene som ligger til grunn for den femte hovedrapporten til FNs klimapanel, IPCC 2013. For å bestemme hvor raskt landet stiger (bidrag 4) har vi gjort en egen analyse av tidsserier fra Kartverkets permanente GPS-stasjoner og nivellement. Til slutt er de tilhørende gravitasjonseffektene beregnet ved hjelp av en jordmodell. Dette er en modell som beskriver hvordan jordskorpa og tyngdefeltet påvirkes av den omfordelingen av vann- og ismasser klimamodellene tilsier.

Klimamodellene vi har benyttet er analysert individuelt for de tre utslippsscenarioene RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5 (se faktaboks).

Hvor mye klimagass vi slipper ut er avgjørende

For hvert scenario har vi valgt å presentere framskrivingen som et sannsynlig intervall for framtidig havnivå. Figur 1 viser intervallene for Oslo, Bergen, Stavanger, Heimsjø, Tromsø og Honningsvåg:

Illustrasjoner av beregnet havnivå for Oslo, Stavanger, Bergen, Heimsjø, Tromsø og Honningsvåg.

Figur 1. Sannsynlig relative havnivåendringer for de tre utslippsscenariene RCP2.6 (grønn). RCP4.5 (blå) og RCP8.5 (rød) for Oslo (a), Bergen (b), Stavanger (c), Heimsjø (d), Tromsø (e) og Honningsvåg (f). Linjene lengst til høyre i hver figur angir mest sannsynlig verdi og spredning for årene 2081 til 2100. Gule markørene viser havnivået observert med vannstandsmålere.

Avhengig av sted forventer vi:

  • Mellom -10 til 30 cm relativ havnivåstigning for scenario RCP2.6, som innebærer drastiske utslippskutt av klimagasser allerede fra 2020.
  • Mellom 0 og 35 cm relativ havnivåstigning for scenario RCP4.5, som innebærer små endringer av klimagassutslipp fram til 2050 og deretter utslippskutt.
  • Mellom 15 og 55 cm relativ havnivåstigning for scenario RCP8.5, som innebærer at utslippene av klimagasser fortsetter å øke.

Intervallets middelverdi, det vil si den mest sannsynlige endringen i relativt havnivå fra 1986-2005 til 2081-2100 for de tre utslippsscenarioene RCP2.6 (a), RCP4.5 (b) og RCP8.5 (c), er illustrert for hver kystkommune i figur 2:

Figurer som illustrerer den mest sannsynlige endringen i relativt havnivå fra 1986-2005 til 2081-2100

Figur 2. Mest sannsynlig relativ havnivåendring langs Norskekysten for perioden 2081-2100 i forhold til perioden 1986-2005 for de tre utslippsscenariene RCP2.6 (a), RCP4.5 (b) og RCP8.5 (c).

Mot slutten av århundret vil endringen i havnivået altså avhenge både av hvilket klima vi har på jorden, og hvor langs Norskekysten du måler.

Store variasjoner i landhevingen i Norge

Variasjonen i relativt havnivå domineres av at landhevingen varierer. Størst havnivåstigning forventes der landet hever seg minst: langs kysten av Sørlandet, Vestlandet, i Lofoten og Finnmark. Mer moderat relativ havnivåstigning forventes i Oslofjordområdet, Trøndelag og deler av Nordland, der landhevingen er størst. For alle scenarioene og for hele kysten er den relative havnivåstigningen mindre enn det globale gjennomsnittet, noe som i hovedsak skyldes landhevingen. Likevel vil vi, uansett plassering langs Norskekysten, oppleve at det relative havnivået øker fra 1986-2005 til 2091-2100.

Stormflo kommer i tillegg

Høyest vannstand inntreffer i forbindelse med stormflo. Stormflo oppstår når kombinasjonen av lavtrykk og vind presser store vannmasser inn mot land og dermed hever vannstanden utover det normale. Vannstanden kan i de mest ekstreme tilfellene være flere meter høyere enn middelvann (gjennomsnittet av 19 år med timevise vannstandsobservasjoner for en havn).

Ved å gjøre en statistisk analyse av flere tiår med observert vannstand, er det mulig å beregne returnivået for en gitt periode, det vil si det havnivået som i gjennomsnitt vil overstiges én gang i løpet av perioden (for eksempel 200 år).

I framtiden vil returnivåene stige tilsvarende middelvanns forventede endring. Dette innebærer at et returnivå som i dag inntreffer én gang hvert 200. år, i framtiden vil inntreffe oftere. For eksempel er det å forvente at havnivået på Vestlandet vil overgå dagens 200. års returnivå 40 ganger i løpet av dette århundret.

Det betyr at for å vurdere risiko for oversvømmelse, er det avgjørende at framskrivingene for klimatisk havnivåstigning kombineres med returnivåene for stormflo.

Framskrivingenes usikkerhet

Intervallene for sannsynlig havnivåstigning har stor spredning, noe som illustrerer at framskrivingene ikke er eksakte. Usikkerheten skyldes at:

  • Klimamodellene er ikke i stand til å gi en perfekt beskrivelse av jordsystemets respons på et endret klima.
  • Det er usikkerhet i modelleringen av landheving, avsmelting av is og tilhørende gravitasjonseffekter.
  • Det er usikkert hvilket av de tre scenarioene som best beskriver framtidens utslipp av klimagasser.

Dersom man skal være på den sikre siden, er det naturlig å ta utgangspunkt i det mest dramatiske utslippsscenarioet, RCP8.5, som tilsvarer at utslippene av klimagasser fortsetter å øke.

Imidlertid kan vi ikke utelukke havnivåstigning utover det sannsynlige intervallet til dette scenarioet. For Norskekysten vil enda høyere havnivå kunne inntreffe dersom deler av marine sektorer i Antarktis kollapser. Prosessene som styrer bidraget fra disse områdene, er ikke fullt ut forstått og bare delvis tatt høyde for i de ismodellene vi har benyttet. Planleggere i kystsonen bør ha i bakhodet at selv om et stort bidrag fra Antarktis ikke er sannsynlig, så er det mulig og vil ha store konsekvenser.