Både landheving og horisontale bevegelser i jordskorpen er kartlagt. Arbeidet er nettopp publisert i det internasjonale tidsskriftet Journal of Geodesy.

Det er først nå med GPS vi er i stand til å måle de horisontale bevegelsene. Med GPS-data kan vi også måle vertikale bevegelser mer nøyaktig. Dette har gitt oss ny og mer presis kunnskap om hvor mye landet hever seg, noe som er en forutsetning for å kunne gi gode prognoser om havnivåendringer i framtiden.

Jordskorpen er i konstant bevegelse

Selv om jordskorpen i det daglige virker stabil, er den i konstant bevegelse. Mest synlig er effekten av jordskjelv som kan flytte landmasser flere meter. Men også i Norge har vi målbare bevegelser. Hele Europa flytter seg som en plate bort fra Amerika med to-tre centimeter i året. Men det er også bevegelser internt i Europa, og Norge hever seg med mange millimeter i året som en konsekvens av siste istid.

Jordskorpebevegelser i Norge målt med GPS

Bevegelsesmodell over Norge. Halfdan P. Kierulf 

Figuren viser jordskorpebevegelser i Norge målt med GPS: Den lange pilen er bevegelsen for den Eurasiske plate (Europa og Asia), de kortere pilene viser avvik fra denne bevegelsen. Vi ser en syd-øst til øst bevegelse i Syd-Norge og en mer nordvestlig bevegelse i nord, dette skyldes i hovedsak en bevegelse bort fra maksimum istykkelse i siste istid. Fargene representerer landheving. Landhevingen er høyest i Trysil og minst på Vestlandskysten. Figur/ bevegelsesmodell: Halfdan P. Kierulf, Kartverket

220 meter høyere havnivå i Oslo

Isbredekket over Skandinavia under siste istid var opptil 3000 meter tykt og derfor så tungt at det presset jordskorpen ned flere hundre meter. Da breen smeltet bort lå landet enda så dypt at havet ved Oslo sto 220 meter høyere enn i dag.

Da vekten fra isen forsvant steg landet raskt, til å begynne med 10 centimeter pr år i Oslo; 25 ganger fortere enn i dag. Men farten avtok raskt, og i dag er den absolutte landhevingen i Osloområdet rundt fem millimeter per år.

Grunnlaget for geografisk informasjon

Kartverket overvåker alle disse bevegelsene med et nettverk av 160 GPS-stasjoner over hele Norge og lager grunnlaget for geografisk informasjon i Norge. Kartverksforskerne har analysert måleresultatene for hver dag gjennom flere år. 

Måler bevegelser i forhold til jordens sentrum

Det at målingene over Norges bevegelser for første gang baserer seg på GPS-observasjoner, har to fordeler: Bevegelsene måles direkte i forhold til jordens sentrum. Det vil si at vi nå måler en absolutt landheving og at målingene derfor er uavhengig av havnivå eller andre referanser som kan være i bevegelse. I tillegg er modellen tredimensjonal og beskriver både horisontale og vertikale bevegelser.

Konsekvenser for klimaovervåking

Norges bevegelser har konsekvenser for alt fra navigasjons- og posisjonstjenester, samfunnsplanlegging til overvåking av havnivå og jordobservasjon. Blant annet er offshorebransjen avhengig av nøyaktig posisjonering for å kartlegge bevegelser i jordskorpen; spesielt innsynking av sjøbunnen under plattformene.

Vi kan nå bestemme hastigheten på bevegelsene i jordskorpen med en presisjon på under en halv millimeter per år. Da kan vi beregne landhevingens bidrag til havnivå i år 2100 med stor nøyaktighet.  Den høye presisjonen gjør oss også i stand til å oppdage og utforske nye sider ved jordens og jordskorpens beskaffenhet.

De nye målingene gir muligheter til å forstå samspillet mellom isbresmelting, landheving og havnivåendringer og til å avgjøre hvilke bevegelser som skyldes siste isbredekket og hvilke som kommer av andre prosesser.