VLBI-teknikken  tar utgangspunkt i fjerntliggende himmellegemer; kvasarer, som oppfattes som helt stabile punkter. Prinsippet er at vi finner nøyaktig ut når radiosignalet fra en kvasar når en VLBI-antenne. Det er rundt 30 slike antenner i et verdensomspennende nettverk.

Hvis vi vet når signalet nådde flere VLBI-antenner kan vi finne informasjon om avstand og retning mellom dem.

Vi kan tenke oss at hver VLBI-antenne er en person med stoppeklokke som måler nøyaktig når signalet når den antennen. Ved å sammenligne når signalet når flere antenner kan vi finne ut hvor mye før signalet nådde en antenne enn en annen. Siden radiosignalet går med lysets hastighet gir dette informasjon om hvordan antennene ligger i forhold til hverandre.

Ved å bruke mange stasjoner og se mot mange kvasarer samtidig kan vi måle opp jordkloden nøyaktig og finne ut eksakt hvordan jorden ligger i verdensrommet.

Ved å gjenta dette finner vi hvordan jorden endrer seg fra dag til dag og fra år til år.
Både hvordan jorden fyker  rundt i solsystemet, men også hvordan jordoverflaten beveger seg, og vi kan finne hastighetene i punkter på jordoverflaten.

Et eksempel på slike bevegelser er platetektonikk. Jorden består av kontinentalplater som beveger seg  i forhold til hverandre. For eksempel driver Europa og Amerika fra hverandre med et par centimeter i året. 
Det er cirka like fort som neglene dine vokser.  Og det kan måles med slike antenner.