Hopp til innhold

Bruker du Efs? Dette må du lese

1 Vedlegg til Efs

Vedleggene vil bli utgitt i sin helhet i første utgave av Etterretninger for sjøfarende (Efs) hvert år.

Det er viktig at du som sjøfarende jevnlig leser disse vedleggene, da endringer kan forekomme.

Kartverket understreker at det er den komplette pdf-versjonen av Etterretninger for sjøfarende (Efs) som er den offisielle utgaven. Profesjonelle brukere er selv ansvarlig for å laste ned pdf-utgavene av Efs fra nettjenesten på kartverket.no/efs.

1.1 Sjøkartenes trykning og ajourhold

Sjøkartets utgivelsesår er angitt i kartrammen. Denne opplysningen vil gi brukerne en god pekepinn om sjøkartets pålitelighet.

Etter første gangs utgivelse ajourføres og utgis kartene regelmessig. Tiden mellom hver gang kartet utgis som ny utgave, varierer for de ulike kartene, avhengig av antall rettelser, type rettelser, etc.

I kartets nedre venstre hjørne er det angitt hvilken måned og år kartet er utgitt, samt siste Etterretninger for sjøfarende (Efs) det er ajourført fram til. «POD: 22. Dec s016. Corrected to "Efs" No 23/16» betyr at kart-fila er generert 22/12-16 og at meldinger meldt i Efs nr 23/16 er rettet inn i kartet.

Sjøkart på papir selges kun som «POD-kart» og må bestilles hos våre POD-forhandlere.  Sjøkartene er under kontinuerlig ajourhold, og endringer av betydning for seilasen blir fortløpende kunngjort i Etterretninger for sjøfarende.

Et sjøkart er å anse som à jour og oppdatert når alle rettelser fra Efs som angår kartet, er påført.

Se oversikt dato for gyldig utgave for norske sjøkart (pdf).

1.2 Benevnelser brukt ved utgivelse av sjøkart

Teksten er i henhold til den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO) sin publikasjon S-4 "Chart Specifications of the IHO", Section B-100, pkt. 128.

1.2.1 Nytt kart

Et «nytt kart» er første utgivelse av et kart som enten:

  • dekker et område som ikke tidligere er kartlagt i angjeldende målestokk.
  • omfatter nytt dekningsområde for et allerede eksisterende kart.
  • omfatter en modernisert versjon av eksisterende kart (med hensyn til symboler og generell presentasjon)
  • omfatter adoptering av et internasjonalt (INT) kart, eller nasjonalt kart først utgitt av en annen nasjon.

Et nytt kart vil gjøre en eventuelt eksisterende utgave av kartet ugyldig.

1.2.2 Ny utgave

En ny utgave av et eksisterende sjøkart inneholder endringer av vesentlig navigasjonsmessig betydning basert på ny informasjon, og inkluderer endringer i tillegg til de som er publisert i Efs.

En ny utgave vil gjøre eksisterende utgave av kartet ugyldig.

1.2.3 Nytrykk

Etter at Kartverket sluttet å trykke kart (mars 2015) er ikke  begrepet «nytrykk» i bruk som før. Hele sjøkartporteføljen (230 kart) tilbys nå som oppdaterte PDF-filer gjennom vår POD-tjeneste to ganger pr måned. Alle kart som ikke kunngjøres utgitt som «ny utgave» er å betrakte som «nytrykk». Disse sjøkartene inkluderer ingen endringer av vesentlig navigasjonsmessig betydning, med unntak av de som tidligere er kunngjort i Efs (hvis noen).

Kartene kan imidlertid inkludere andre rettelser enn de som har vært kunngjort i Efs, dersom disse ikke er av vesentlig navigasjonsmessig betydning.

Forrige utgave av kartet er fremdeles gyldig, forutsatt at det er ajourført med rettelser meldt i Efs.

1.3 Kvalitet i norske sjøkart og ENC

Kartverkets sjødivisjon har som målsetting at hele kysten skal være dekket av sjøkart basert på et moderne kartgrunnlag. I Hordaland og i områder i Nord-Norge er det fremdeles sjøkart som delvis er basert på sjømåling som er over 100 år gammel.

Det er Kartverkets prioriterte oppgave å måle opp disse områdene på nytt og utgi nye utgaver av disse sjøkartene.

1.3.1 Blanding av nye og gamle dybdedata

For å sikre optimal bruk av ressursene har Kartverket gjennomført en omfattende ekstern markedsundersøkelse for å få brukernes vurdering av hvordan sjømålingen og utgivelse av nye sjøkart i gjenstående områder skal prioriteres. Anbefalingene i denne markedsundersøkelsen følges i Kartverkets produksjonsplaner. Dette innebærer at oppmålingen av en del områder vil bli utsatt inntil videre, og man vil derfor få en blanding av nye og gamle dybdedata innenfor en og samme ENC eller ett og samme sjøkart.

1.3.2 Kildediagram i papirkart

Sjøkartets tittelrubrikk/kildediagram (Source Diagram) viser hvilken kvalitet dybdedataene har. når kartet er sjømålt. Dette angis som 4 forskjellige kategorier:

1)     Områder målt med multistråle ekkolodd. Alle objekter på havbunnen er kartlagt.

2)     Områder målt med enkeltstråle ekkolodd. Farlige objekter som ikke er kartlagt kan forekomme, men det er ikke sannsynlig.

3)     Områder med gamle ufullstendige data. Uoppdagede grunner er forventet. Navigasjon må skje med stor forsiktighet.

4)     Umålte områder.

Farvann utenfor oppmerket/anbefalt led må ikke utfordres.

1.4 Kvalitet i norske sjøkart og ENC-er rundt Svalbard

Alle gyldige sjøkart på Svalbard er nå utgitt i WGS84. Eldre sjøkart er ugyldige.

Kartverket minner for øvrig om at papirkartene i området har målestokk 1:100 000 eller mindre og at det er disse som ofte ligger til grunn for eventuelle elektroniske kart i disse farvannene. 

For generell orientering om kartkvaliteten rundt Svalbard henvises til publikasjonen Den norske los, bind 7 og til informasjon i det enkelte sjøkart.

Kystkonturen kan være beheftet med betydelige feil. Dertil kommer at tettheten av farvannets oppmåling i flere områder er slik at uoppdagede grunner ikke kan utelukkes.

Ved navigering må det utvises ekstra stor forsiktighet ved seilas i farvannene rundt Svalbard. Navigatøren bør i overensstemmelse med etablert navigasjonstradisjon benytte alle tilgjengelige hjelpemidler (herunder radar), sammenholde observasjonene fra hjelpemidlene fortløpende, holde skarp utkikk og generelt sørge for at seilasen til enhver tid foregår med tilstrekkelig sikkerhetsmargin.

Bruk av elektroniske kart fritar ikke navigatøren for disse arbeidsoppgavene og krever således den samme profesjonelle og kritiske holdning som ved tradisjonell navigasjon ved hjelp av papirkart.

1.4.1 Endringer i brefronter og kystkontur – isbreer brukt i forbindelse med overettméd

Brefronter mot sjøen er under stadig endring. Et generelt trekk er at brefrontene trekker seg tilbake, eksempelvis foreligger det observasjoner hvor brefrontene de siste tiårene har trukket seg tilbake 100-talls meter.

Det er også vanlig at isbreene har kortere perioder med stor fremrykning ("surging glaciers"). Da flytter store mengder is seg nedover fra de øverste delene av breen, og nærmest kollapser i bakkant. Dette fører til at høydekurver og terreng på og nær breen ikke alltid er korrekt i kartet. Et eksempel er Fridtjovbreen i van Mijenfjorden som fra høsten 1995 og de neste to og et halvt år rykket fram omlag fire kilometer.

I kartene kan brefrontene mot sjøen være tidfestet til et bestemt år, men i mange tilfeller mangler slik informasjon. Endringer i brefrontene kan medføre at det er et betydelig avvik mellom faktisk brefront og den som er vist i kartet. I områder hvor brefrontene har trukket seg tilbake i forhold til den som er angitt i sjøkartet finnes ingen dybdeinformasjon.

Kystlinjen ellers kan også skifte – særlig ved store elveutløp. Brukerne må være oppmerksomme på disse forholdene og utvise stor aktsomhet ved navigering i nærheten av brefronter og ved store elveutløp.

Isbreer kan være benyttet som referanse i forbindelse med overettméd. Dette kan være gamle og kjente referansepunkter som har vært benyttet gjennom årtier. Endringer i form og utstrekning av isbreene kan imidlertid medføre at referansepunktet endres. Hvor isbreer benyttes som referansepunkter må disse brukes med stor forsiktighet.

1.4.2 Ikke sjømålte områder

Sjømålingen på Svalbard er ikke sluttført. Det er store områder som ikke er sjømålt. Dette fremkommer i sjøkartet som hvite områder avgrenset med en rød stiplet advarsellinje. Teksten «Unsurveyed» er anført.

Navigasjon i disse områdene frarådes på det sterkeste, selv om det er anført enkelte dybdetall og grunner der. Områdene skal likevel anses som ikke sjømålt.

Områder innenfor 50 meters dybdekurve for områder med eldre sjømåling er usikre. Også her frarådes all navigasjon.

I nymålte områder på Svalbard stopper sjømålingen ved 3 meters dybde. Områder som er grunnere enn 3 meter er ikke sjømålt.

Se for øvrig advarseltekst og kildediagram i kartene.

1.5 Zones of Confidence – ZOC-diagram

I digitale sjøkart er datakvaliteten angitt i Zones of Confidence (ZOC-diagram). ZOC-diagrammet forteller om kvaliteten på dybdedataene i de forskjellige områdene, og tar for seg fem kvalitetskategorier (A1 til D).

Fram til høsten 2013 er hovedsakelig kategoriene B og C benyttet for norske kystfarvann ut fra følgende klassifisering: ENC-er med kildedata fra eldre sjømåling (før ca. 1960) er gitt ZOC-verdi C, mens ENC-er med kildedata fra sjømåling yngre enn ca. 1960 er gitt ZOC-verdi B.

Fra 1.januar 2014 vil områder som er målt med multistråleekkolodd og som ellers tilfredsstiller kravene angis med kategoriene A1 eller A2. Avgrensningen for de forskjellige soner vil bli lagt til kartdataene slik at man til enhver tid kan se på skjermen hvilken sone man er i.

Navigatører må vise stor forsiktighet ved anvendelse av (D)GPS og elektroniske sjøkart i områder med gamle sjømålingsdata, da nøyaktighet og fullstendighet i dybdeangivelser ikke er i samsvar med moderne standard.

Forøvrig bør navigatørene sørge for at navigeringen til enhver tid foregår med gode marginer og i samsvar med forsvarlig navigasjonsmessig praksis.

For fullstendig beskrivelse henvises det til publikasjonen S57 IHO Transfer Standard for Digital Hydrographic Data.

ZOC Category
1245
ZOC1 Position Accurancy2 Depth Accurancy3 Seafloor Coverage Typical Survey Characteristics5
A1 ± 5 m + 5% depth = 0.50 + 1%d Full area search undertaken. Significant seafloor features detected4 and depths measured. Controlled, systematic survey6 high position and depth accuracy achieved using DGPS or a minimum three high quality lines of position (LOP) and a multibeam, channel or mechanical sweep system.
Depth (m) Accurancy (m)

10
30
100
1000

± 0.6
± 0.8
± 1.5
± 10.5

A2 ± 20 m = 1.00 + 2%d Full area search undertaken. Significant seafloor features detected4 and depths measured. Controlled, systematic survey6 achieving position and depth accuracy less than ZOC A1 and using a modern survey echosounder7 and a sonar or mechanical sweep system
 Depth (m) Accurancy (m)
10
30
100
1000
± 1.2
± 1.6
± 3.0
± 21.0
B ± 50 m = 1.00 + 2%d
 
Full seafloor coverage not achieved; uncharted features, hazardous to surface navigation are not expected but may exist. Controlled, systematic survey achieving similar depth. But lesser position accuracies than ZOCA2, using a modern survey echosounder5, but no sonar or mechanical sweep system.
Depth (m) Accurancy (m)
10
30
100
1000

± 1.2
± 1.6
± 3.0
± 21.0

C ± 500 m = 2.00 + 5%d Full seafloor coverage not achieved, depth anomalies may be expected. Low accuracy survey or data collected on an opportunity basis such as soundings on passage.
  
Depth (m) Accurancy (m)
10
30
100
1000

± 2.5
± 3.5
± 7.0
± 52.0

D worse than ZOC C worse than ZOC C Full seafloor coverage not achieved, large depth anomalies may be expected. Poor quality data or data that cannot be quality assessed due to lack of information.
U Unassessed – The quality of the bathymetric data has yet to be assessed

Remarks:

To decide on a ZOC Category, all conditions outlined in columns 2 to 4 of the table must be met.

Explanatory notes quoted in the table:

1 The allocation of a ZOC indicates that particular data meets minimum criteria for position and depth accuracy and seafloor coverage defined in this Table. ZOC categories reflect a charting standard and not just a hydrographic survey standard. Depth and position accuracies specified for each ZOC category refer to the errors of the final depicted soundings and include not only survey errors but also other errors introduced in the chart production process. Data may be further qualified by Object Class 'Quality of Data' (M_QUAL) sub-attributes as follows:

a) Positional Accuracy (POSACC) and Sounding Accuracy (SOUACC) may be used to indicate that a higher position or depth accuracy has been achieved than defined in this Table (e.g. a survey where full seafloor coverage was not achieved could not be classified higher that ZOC B; however, if the position accuracy was, for instance, ± 15 metres, the sub-attribute POSACC could be used to indicate this).

b) Swept areas where the clearance depth is accurately known but the actual seabed depth is not accurately known may be accorded a 'higher' ZOC (i.e. A1 or A2) providing positional and depth accuracies of the swept depth meets the criteria in this Table. In this instance, Depth Range Value 1 (DRVAL1) may be used to specify the swept depth. The position accuracy criteria apply to the boundaries of swept areas.

c) SURSTA, SUREND and TECSOU may be used to indicate the start and end dates of the survey and the technique of sounding measurement.

2 Position Accuracy of depicted soundings at 95% CI (2.45 sigma) with respect to the given datum. It is the cumulative error and includes survey, transformation and digitizing errors etc. Position accuracy need not be rigorously computed for ZOCs B, C and D but may be estimated based on type of equipment, calibration regime, historical accuracy etc.

3 Depth accuracy of depicted soundings = a + (b*d)/100 at 95% CI (2.00 sigma), where d = depth in metres at the critical depth. Depth accuracy need not be rigorously computed for ZOCs B, C and D but may be estimated based on type of equipment, calibration regime, historical accuracy etc.

4 Significant seafloor features are defined as those rising above depicted depths by more than:

  DepthFeature
a. <40 m 2 m
b. >40 m 10% depth

A full seafloor search indicates that a systematic survey was conducted using detection systems, depth measurement systems, procedures, and trained personnel designed to detect and measure depths on significant seafloor features. Significant features are included on the chart as scale allows. It is impossible to guarantee that no significant feature could remain undetected, and significant features may have become present in the area since the time of the survey.

5 Typical Survey Characteristics - These descriptions should be seen as indicative examples only. 19 S-57 Supplement No. 2 June 2009

6 Controlled, systematic surveys (ZOC A1, A2 and B) - surveys comprising planned survey lines, on a geodetic datum that can be transformed to WGS 84.

7 Modern survey echosounder - a high precision single beam depth measuring equipment, generally including all survey echosounders designed post 1970." (See also 1.Cl.42).

Til toppen

Veiviseren

Kontakt oss

Telefon 08.00-15.45
08700
post@kartverket.no
 

Chat